Marin grense

Vi kan begynne med å slå fast at alle hus som står på fjell står trygt på fjellgrunnen, også de som befinner seg på fjellgrunn under marin grense. Med marin grense menes den høyden havoverflaten befant seg på under avsmeltningen etter siste istid. I Eidsvoll ligger den på ca. 190 meter over havet.
Jorda over marin grense består hovedsakelig av morene, dvs. usorterte løsmasser dannet under og på sidene av innlandsisen under siste istid. Disse massene danner i hovedsak tynne lag over fjellet og er svært sjelden rasfarlige. De som bor på morene behøver ikke bekymre seg for ras, dette gjelder også i Feiring og på Morskogen der det er morenemasser også under marin grense.

Ulike typer løsmasser

På eller og under marin grense finner vi hovedsakelig to typer løsmasser, breelv-avsetninger og marine avsetninger.

Breelv-avsetninger

Disse består av sand og grus som er avsatt foran iskanten der tilbaketrekningen av innlandsisen stoppet opp i en lengre periode under før nevnte avsmeltning. I Eidsvoll skjedde det på to steder; nord for Dal og sørenden av Mjøsa på Minnesund.

Derfor er det slike masser i området rundt Langset, på vestsida fra Byrudstua til Doknesgutua på Dokkenmoen, og fra Mostue, Fuglerud, Kjerkevegen og sørover vest for Risa og fra Østerud og Våler og sørover øst for Risa. I disse områdene er det ikke fare for store jordras, men små ras i bratte skråninger kan forekomme, spesielt hvis det er fylt ut masser øverst i skråningen.

Marine avsetninger

Dette er leire, silt og finsand avsatt i havet, dvs. i saltvann. Disse avsetningene finner vi sør for de nevnte breelvavsetningene langs hele østsida av Vorma helt fra Langset til Nes-grensa. På Vestsida dekker de området fra Doknesgutua til Mostue, Fuglerud, Kjerkevegen osv.

I slike løsmasser kan det forekomme kvikkleire som under visse forutsetninger kan bli rasfarlige. Vi har pr i dag ikke full oversikt over hvor det er kvikkleire i Eidsvoll, men noen områder er registrert og kartfestet. Disse kartlagte områdene kan man se i kommunens kartportal. Kommunens kartportal finner man på hjemmesiden under karttjenester, eller du kan gå rett inn på kartlaget via denne lenken Eidsvoll Kartportal

Disse registreringene er imidlertid svært grove og unøyaktige. Det er ikke sikkert at det er kvikkleire i hele det registrerte området, og det betyr heller ikke at det ikke er kvikkleire utenom disse områdene. Det vi med stor grad av sikkerhet kan si er at kvikkleireforekomstene er mindre i omfang i Eidsvoll enn i områdene lenger sør på Romerike. Dermed er faren for store og alvorlige kvikkleireskred mye mindre hos oss.

Andre avsetningstyper

I tillegg til breelv-avsetninger og marine avsetninger finnes det avsetningstyper som elvesand (sand avsatt i elver etter istida), og flygesand (vindtransportert sand). Disse ligger i relativt tynne lag oppå de nevnte avsetningen og har gjerne lite å bety for rasfaren. Elvesand finnes bl.a. langs Vorma, og flygesand på Dokkenmoen og Sagmoen.

Hvilken type løsmasser det er der du bor kan du i grove trekk finne på kommunens kartportal i karlaget "Løsmasser".

De blå områdene i dette kartet er marine avsetninger, de oransje er breelvavsetninger, de lysegrønne er tynn morene, de mørkegrønne er tjukk morene, de gule er elveavsetninger og de gråbrune er flygesand. I tillegg har vi rosa som er mer eller mindre bart fjell og mørkebrune som er myr.

Registrerte ras

I de seinere år har det vært registrert flere jordras i Eidsvoll kommune i marine avsetninger. Ingen av disse har vært kvikkleireskred, men jord som har rast ut som følge av en kombinasjon av store vannmengder og bratt terreng. Ras i ravinelandskapet er i utgangspunktet en naturlig prosess. Imidlertid kan ras utløses av menneskelig aktivitet, spesielt utfylling av masser eller annen økt belastning øverst i skråningene eller utgraving nederst. Store nedbørsmengder og/eller rask snøsmelting med tele i bakken gir størst rasfare. At jord kan gli på tælen i vårløsninga har sikkert mange observert.

Hva er spesielt med kvikkleire?

Leire er jord som inneholder mye av den minste løsmassefraksjonen som vi kaller leir. Leir er bittesmå mineralpartikler som har en plateform. Disse små mineralplatene er negativt ladet langs kantene. Når de ble avsatt i saltvann på slutten av istiden ble disse negativt ladete platene bundet sammen av de positivt ladete saltionene i havvannet (kalsium-, natrium-, kalium- og magnesiumioner mfl.) til en «korthusstruktur». Leirpartiklene ble altså stablet på hverandre som et korthus. Innimellom disse er det vann.

Noen steder har vanngjennomstrømningen de siste 10 000 åra vært såpass stor at de positivt ladete ionene er blitt vasket ut i en slik grad at bindingene mellom leirpartiklene har blitt svake. Her skal det lite ytre påvirkning til før hele korthusstrukturen klapper sammen og jorda – på grunn av det store vanninnholdet – blir flytende, eller «kvikk». Økt belasting på overflata ved fylling eller bygging, bekkeerosjon eller annen graving kan være nok til at «bobla sprekker» og vi får et kvikkleireskred. Vi har ikke hatt slike skred i Eidsvoll i nyere tid. Helt sikre på at det aldri vil skje kan vi dog ikke være.

Si fra om jordras!

NVE oppfordrer alle aktører til å rapportere inn data om nye og reviderte kvikkleiresoner. Mer informasjon om kvikkleire og varsling finnes på NVE.no

Kommunen vil gjerne ha melding om jordras for registering og eventuell oppfølging. Skulle du oppdage et større eller mindre jordras kan du melde fra til kommunal forvaltning v/Dag Opsahl.